Fem år etter at Forbrukerrådet varslet søksmål mot DNB, vant småsparerne i Høyesterett. Nå oppfordrer Forbrukerrådet andre banker til å vurdere å tilbakebetale honorarer.
DNB har nemlig ikke vært alene om å operere med høye gebyrer på passivt forvaltede fond, ifølge Forbrukerrådet, som ber andre banker som har fått tilsvarende kritikk fra Finanstilsynet om å vurdere honorarutbetaling.
Seieren i høyesterett er en viktig prinsipiell avklaring av forholdet og ansvarsfordelingen mellom småsparerne og fondsforvalterne. Samtidig er forbedringspotensialet i fondssparingsbransjen fortsatt stort.
I en rapport fra Forbrukerrådet fra oktober, 2019, basert på fond som er eller har vært i salg i det norske personmarkedet i perioden 1998-2019, fremkommer blant annet følgende:
- Kombinasjonsfond skårer dårlig. Bare 7 av 76 kombinasjonsfond, omtrent 9 %, har «entydig gitt andelseierne verdi for pengene».
- 75 % av kombinasjonsfondene har «konsistent gitt andelseierne negativ differanseavkastning målt over ikke-overlappende perioder på tre år». Andelen er dog bare 50 % målt over uavhengige perioder på fem år.
- 54 % av kombinasjonsfondene har konsistent gitt fondssparerne negativ risikojustert avkastning. Dette er målt over ikke-overlappende tre- og femårsperioder.
- 82 % av kombinasjonsfondene tar svært høye gebyrer.
- 54 % av kombinasjonsfondene er klassifisert både som dyre og med lav kvalitet.
Dette er saken
I 2015 påla Finanstilsynet DNB å senke gebyrene og/eller forvalte sine DNB Norge-fond mer aktivt. Forbrukerrådet tok saken videre til retten, og i slutten av februar i år fikk de medhold fra høyesterett om at fondene ikke har vært forvaltet i samsvar med avtalen. DNB må dermed utbetale rundt 350 millioner i honorarer til 180.000 andelseiere, ifølge DN.
Forbrukerrådet melder at de har sett endringer i fondsbransjen siden de varslet søksmålet. Aktivgraden i lignende fond har økt betydelig og fondene og fondsutbyttene har blitt bedre.
Kilder: forbrukerraadet.no, dn.no
